Click here for English version | |||||
Fredsprisen fortsatt norsk? Stortinget må avklare sin situasjon Det svenske stiftelsestilsynet har vedtatt at det er Nobels vilje som gjennomføres. I brev 6.9 2012 ba Heffermehl Stortinget se grundig på en rekke spørsmål rundt Norges rolle. Den svenske Länsstyrelsen anser Nobelkomiteen underordnet Nobelstiftelsens instruksjoner og stiftelsens styre har plikt til å nekte å utbetale om norsk politikere velger vinnere som faller utenfor mandatet fra Nobel
Mars 2012: Aftenposten 15.4.2012:
Hva er skjedd med Nobels fredspris? Nobels hensikt med fredsprisen er gått i glemmeboken; partipolitikerne har overtatt og gjort det til sin fredspris. I årene som er gått siden annen verdenskrig har over halvparten av fredspristildelingene vært i strid med elementære prinsipper for tolkning av testamenter. Dette fremholdt juristen Fredrik S. Heffermehl i boka Nobels vilje (Vidarforlaget, 2008). Boka gjennomgår og vurderer de 118 fredsprisene frem til 2007, med bestått og ikke bestått. Det er ikke vinnerne som er bedømt, men komiteen og hvorvidt den har gitt forklaringer som viser at prisen stemmer med testamentets intensjon. - Den nye ordningen Stortinget innførte i 1948 er ulovlig, sier Heffermehl; Stortinget har juridisk plikt til å foreta en samlet vurdering og oppnevne den mest mulig kvalifiserte komité - ut fra hva Nobel ville med fredsprisen, ikke overlate plassene til partigruppene, som bruker den til å premiere egne veteraner og ikke har forstått storheten i Nobels fredsvisjon og at respekt for Nobels intensjon er viktigere enn noensinne. Det viste seg umulig å få i stand en meningsfylt diskusjon med Nobelkomiteen og Stortinget (som oppnevner Nobelkomiteen). Dette gjorde det nødvendig å arbeide videre med stoffet og gjøre kritikken tilgjengelig for et internasjonalt publikum. Boka "The Nobel Peace Prize. What Nobel Really Wanted" (Praeger, august 2010) er nå i salg. [omtale se her]
Var kjent verden over bare 3 dager etter at den forelå på norsk! I Nobels vilje gir juristen Fredrik S. Heffermehl en sterkt kritisk vurdering av fredsprisens utvikling gjennom de siste 60 år. Jeg ønsker å bestille boka (fritt tilsendt i Norge):
Utdrag fra boka: "Fredsförfäktare" - et fjerde kriterium! De tre kriteriene (forbrødring, nedrustning, fredskongresser) er Nobels egne ord om hva slags fredsarbeid han ønsket at prisen skulle gå til. I den ytterst beskjedne grad ettertiden overhodet har interessert seg for hans spesifikke formuleringer, har man holdt seg til disse tre. Det var nesten som å gjøre en oppfinnelse da jeg oppdaget at det finnes enda en beskrivelse av hensikten i Nobels korte testament - et fjerde kriterium. I passusen hvor Nobel beskriver hvilke instanser som skulle dele ut de ulike prisene finnes ett enkelt ord som er særdeles klargjørende: Nobel brukte ordet "fredsförfäktare" som karakteristikk av de personer som skulle motta hans fredspris. Dette ordet er ikke å finne i svenske ordbøker og synes å være skapt av Nobel, det var et ord han laget for anledningen, som en kort beskrivelse av mottagerne. Om "fredsförfäktare" ikke fins i ordbøkene, inneholder de i stedet ordene förfäkta og förfäktare, på tysk verfechten og på norsk forfekte. Det handler om å gå klart inn for noe, kjempe for noe. Mest interessant synes følgende utlegning av verbet förfäkta: "ivrigt tala för viss åsikt (oppfatning, mening)". De som Nobel laget både et nytt ord og en ny pris for var altså de som ivrig taler for fred. Hva la så Nobel i ordet? Med utgangspunkt i Ragnar Knophs understrekning av at det er testators subjektive tanker som teller, blir spørsmålet: Hva slags mennesker var det Nobel så for sitt indre blikk da han skrev testamentet? Hvem hadde han i tankene da han grep til ordet "fredsförfäktare" som fellesbetegnelse for de personene han allerede hadde beskrevet med sine tre kriterier? Det må utvilsomt ha vært personer som Bertha von Suttner, som hadde skrevet 70 brev til ham, etter hvert med stadig klarere oppfordringer om å gi penger til fredsarbeidet. Han må også ha sett for seg von Suttners medspillere i kampen for fred, den typen mennesker som var aktive i datidens fredsforeninger, for eksempel i fredsbyrået IPB og Den interparlamentariske union. Disse fredsaktivistene har en skog av etterkommere, mennesker som kjemper i dagens verden med kunnskaper, dyktighet, offervilje og besluttsomhet for den samme visjonen som fredsbevegelsen på Nobels tid - og ingen av dem har frasagt seg prisen. Nobel opprettet ikke en "fredspris" Arbeidet med å fortolke et testamentet blir gjerne sentrert rundt de ordene som fins i teksten; man kan lett glemme at noe kan være minst like viktig - de ordene som ikke står der. Det er gjennom over hundre år skrevet og sagt mye i Nobelsammenheng om fredsprisen og tenkt mange tanker om prisens innhold ut fra dette ordet; men det er selvsagt feil å bringe inn et nytt ord og så tolke ut fra dette, i stedet for å holde seg til ordene testator selv har brukt i testamentet. Man må slå en strek over alle utlegninger av testamentet som ikke er basert på Nobels egen ordbruk. Det kan altså ikke ses at ordet "fredspris" noen gang ble brukt av Nobel; det han flere ganger forespeilte Bertha von Suttner var å "gjøre noe stort" for bevegelsen ; hun ble skuffet da det kom en pris i stedet for et betydelig kontantbeløp. Som eksempel på fri diktning ut fra begrepet "fredspris" kan nevnes Egil Aarviks tale hvor han søkte å rettferdiggjøre prisen til Lech Walesa (1983). Her ga han begrepet "fredspris" eget liv: "For Den norske Nobelkomite har det falt naturlig å orientere sin tenkning om fredsprisen ut fra denne basis (FNs menneskerettserklæring som basis for fredelig sameksistens)", sa Aarvik, og fortsatte: "Ifølge Alfred Nobels testamente som er rettesnoren for komiteens arbeid, kan tildelingen av en fredspris aldri skje på oppdrag fra noen kant. Og derfor kan Nobels fredspris aldri være noe mer - men heller aldri noe mindre enn en utstrakt hånd til personer og grupper som under ulike vilkår er eksponenter for freds- og frihetslengselen hos alle jordens folk - uansett hvor i verden de bor. Vi tror det er i Alfred Nobels ånd at fredsprisen skal være et tegn på solidaritet med dem som i fredens tjeneste fører sin kamp for menneskehetens høyeste idealer." Ordet fred fins bare to steder i Nobels testament, som ledd i de sammensatte ordene fredskongresser og fredsförfäktare. Når ordet fredspris altså ikke finnes hos Nobel, betyr det at Nobelkomiteen har seks formuleringer å ta i betraktning når den skal finne frem til rettmessige mottakere av prisen: To generelle formuleringer, for alle de fem prisene: og fire formuleringer, spesielle for fredsprisen:
|
|||||